OM SAU I NORGE

Tamsauen hører til de eldste husdyra og ble temmet før det egentlige jordbruket kom i stand. De eldste funnene er fra Nord-Iran ved Det kaspiske hav og er datert til ca. 6000 år f.Kr. En regner med at den opprinnelige norske sauen var av spælsautype, en typisk korthalesau.
Tamsauen er fordelt på en mengde raser, som kan grupperes på mange måter. Da verdenshandelen med ull har stor betydning, kan rasene blant annet grupperes etter ullkvaliteten (fiberdiameter).
Av de finullete rasene er merino verdens viktigste, med om lag halvparten av verdens ullproduksjon til bekledning. Merino er opprinnelig en spansk rase som er spredt til mange land, blant annet Australia og Sør-Afrika. I Europa er det vesentlig Frankrike og den iberiske halvøya som har en større bestand. Mankehøyden er ca. 65 cm og levendevekt 50–60 kg. Fargen er hvit, værene er hornete og søyene kollete. Downrasene med middels fin ull er dannet ved sterk bruk av merino til engelske landraser, blant annet southdown, suffolk, hampshire og oxforddown. Ulla er hvit, mens de ikke-ullkledde kroppsdelene er grå, brune eller svarte hos de fleste. Begge kjønn er kollete. Rasegruppen er sterkt utbredt.

Teksten er hentet med tillatelse fra boka Beitende husdyr i Norge, Tun Forlag 2007